Tjenester

Begrepet oralmotoriske vansker dekker sikle-, tale-, spise-,snakke- og svelgvansker. Oralmotoriske vansker kommer av at muskulatur i ansikt, munn, svelg, lepper, tunge eller kjeve har redusert funksjon. Dette er munn- og ansiktsfunksjoner som også kalles orofaciale. Disse muskelbevegelsene inkluderer både sensoriske og motoriske elementer. Dette er ferdigheter som man normalt sett ikke tenker over at man har, men hos noen tilegnes ikke disse automatisk. Man kan også få nedsatt oralmotoriske funksjoner etter skader. For mange barn med utviklingsvansker eller voksne som har ansiktslammelser, kan trening på styrke, utholdenhet og presisjon i disse musklene gi en bedre funksjon. Som logoped kan jeg hjelpe med direkte opptrening, lage treningsprogram og jeg kan være behjelpelig med å søke om hjelpemidler via Hjelpemiddelsentralen.

Språkvansker kan være både å forstå språk og å uttrykke seg. Det kan også være å uttale språklyder. Det kan være begrenset ordforråd, setningsstruktur, grammatikk og bruk av språket. Så mange som hvert tiende barn mellom 5 og 10 år har en språk- eller talevanske. I tillegg til de som kun har en språk- eller talevanske, er språk- og talevansker ofte en tilleggsvanske til andre diagnoser som for eksempel autisme eller Down syndrom. 

Ekspressive språkvansker: Utfordringer med å snakke og og uttrykke seg. Språkforståelsen kan være adekvat. De kan ha begrenset ordforråd og korte setninger.

Reseptive språkvansker: Utfordringer med å forstå språk. Barn som har vansker med å forstå språk, har også ofte utfordringer med å uttrykke seg verbalt.

Fonologiske språkvansker:  Barn med fonologiske vansker strever med å uttale språklydene korrekt, og kan derfor ha problemer med å bli forstått av andre. Utfordringen ligger da i lydsystemet i hjernen (kognitiv/språklig). Barnet har da utfordringer med å organisere og bruke språklyder, noe som fører til utydelig tale og at barnet bytter om på lyder i ord. Barnet kan for eksemel si "topp" i stedet for "kopp". De forstår språkets innhold, men strever med å systematisere lydene. 

Uttalevansker: Noen ganger kan uttalevansker skyldes at barnet har anatomiske avvik i taleapparatet. Strukturelle uregelmessigheter i munnhule, svelg, strupehode eller tilhørende muskulatur som kan påvirke evnen til å produsere tale. Uttalevanskene kan også skyldes stramt tungebånd, høy gane eller feilbitt. For eksempel kan det være at tennene i over- og underkjeve ikke møtes foran og bittet blir åpent, eller at et for stort overbitt påvirker artikulasjonen og fører til spenninger i lepper og kjeve.

I arbeid med barn, bruker jeg ulike lekpregete tilnærminger og metoder.

Verbal dyspraksi: Verbal dyspraksi er en motorisk planleggingssvikt, ikke en lammelse eller svakhet i musklene. Det er en medfødt nevrologisk talevanske som gir hjernen utfordringer med å planlegge og koordinere bevegelsene i munn, tunge og lepper for å snakke. Symptomer inkluderer inkonsistent uttale, langsom tale, usikkerhet på lyder og vanskeligheter med å skifte glidende mellom stavelser. Altså problemer med å flytte munnstillingen fra en lyd eller stavelse til den neste. Noen barn endrer også vokallyder, for eksempel po i stedet for pø. Talen kan være anstrengt, stakkato, robotaktig med unaturlig rytme og betoning. Det kan være vanskelig for andre å forstå barnet, spesielt når barnet er trett.

Intervensjoner: I arbeid med barn, bruker jeg ulike lekpregete tilnærminger og metoder.

Voksne kan ha språk- og talevansker av ulike årsaker. Det kan være medfødte språkvansker, ofte kalt utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD), vedvarende utfordringer med å forstå, og/eller uttrykke språk som ikke skyldes hørselstap, nevrologisk skade eller andre medisinske tilstander. Det kan også være skader som har oppstått etter hjerneslag eller annen ervervet skade eller sykdommer som MS, Parkinson ol, som man har fått i voksen alder. 

Årsaker til språk- og talevansker hos voksne, kan for eksempel være:

Dysleksi: En medfødt nevrobiologisk lærevanske som gir problemer med å lære seg å lese og skrive.

Stamming: En talemotorisk vanske som er preget av ufrivillige brudd i taleflyten. Det kan være gjentakelser av lyder eller ord, blokkering av luftstrøm eller at lyden stopper opp før ordet kommer.

Løpsk tale: Hurtig og/eller ujevnt taletempo (støtvis), som kan føre til uforståelig tale. 

Afasi: En ervervet språkforstyrrelse forårsaket av hjerneskade, for eksempel hjerneslag eller hjerneblødning. Evnen til å forstå språk, snakke, lese og skrive kan bli påvirket.

Dysfagi: En fellesbetegnelse for spise-, tygge- og svelgevansker. Man har problemer med å føre mat, drikke eller spytt fra munnen og gjennom magesekken.

Dysfasi: En språkforstyrrelse som innebærer vansker med å finne ord, uttrykke seg eller forstå tale. ofte som en lettere grad av afasi. Tilstanden skyldes skade i hjernens språksentre, typisk etter slag eller hodeskader. Symptomer inkluderer ordletingsvansker, problemer med å danne setninger, og redusert språkforståelse. 

Dyspraksi: En nevroutviklingsforstyrrelse som medfører nedsatt evne til å planlegge, organisere og utføre viljestyrte bevegelser. Det rammer ofte fin- og grovmotorikk, balanse, tale- og organiseringsevne. Tilstanden skyldes hjerneskade eller funksjonsforstyrrelser, ikke muskelsvikt.

Pust: I logopedisk oppfølging, er det å jobbe med pusten i tillegg til andre språk- og talevansker være svært effektivt. 

Intervensjoner: Ulike kartlegginger sammen med eventuelle andre utredninger klienten har, samt klientens ønsker og behov danner grunnlaget for det videre logopediske arbeidet.

Som logoped, kan jeg også være behjelpelig med å søke om ulike hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.